I blendende lys med skarpe kanter
og glødende alger i alle farger
kuttes mønstre og mennesker opp
I en natt som mørkeblå gardiner
ser jeg hullene i himmelhvelvingen
sløret som dekker øyne og øre
og vakumet som river oss vekk
Hvor jeg ellers hadde glødet
størkner og sørger døde stjerner
og mitt hode er kløvd på midten
Et oppstykket, oppkuttet menneske
blant andre som ikke vet å være hele
Uten deg er bare halve meg
og halve meg kan knapt leve
Jeg har reist fra min ene,
Han er mitt hjem, mitt liv, mitt hjerte