☆ kløvd oppstykket menneske ☆

I blendende lys med skarpe kanter

og glødende alger i alle farger

kuttes mønstre og mennesker opp

I en natt som mørkeblå gardiner

ser jeg hullene i himmelhvelvingen

sløret som dekker øyne og øre

og vakumet som river oss vekk

Hvor jeg ellers hadde glødet

størkner og sørger døde stjerner

og mitt hode er kløvd på midten

Et oppstykket, oppkuttet menneske 

blant andre som ikke vet å være hele

Uten deg er bare halve meg

og halve meg kan knapt leve

Jeg har reist fra min ene, 

Han er mitt hjem, mitt liv, mitt hjerte