Ripende langs vinylgulvet
Jeg er skruer som blør inn i treverk
Og en kropp som blør inn i verden
Det knekker
ved de opprustede leddene
de jordlagte sårene
Hvordan kan jeg i det hele tatt skape og skrive og virke som jeg kan noe
Når jeg ikke kan noe
Vil finne et punkt som etser og pulserer inn i det menneskelige
Bre meg inn i det sykelige
Som tykk folie, skitten bandasje
Men hvordan kunne jeg noen gang trodd
At jeg hadde klart noe
Så vondt, så ærlig
Som å skape
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar