En diamant i halsen og noe skarpt bak øynene
Jeg får ikke til
å være et menneske
En konstant panikk
Jeg har lært meg å holde nede
Et blikk, en vits, et ord feil
Å se for lenge på et kirsebærtre
Jeg er mitt eget spøkelse
En angst som river av hvert lag av huden, til man er helt alene og ingen andre foruten
Å alltid se seg selv og passe på
At man saboterer seg selv nok
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar