kampen om livet

Vet du

At du puster ut?

Vet du

At å gråte er sunt?

Har du tatt turen ut 

Av den konstante glemselen?

Er du ferdig med gjemsels leken?

Vi ønsker ikke å se oss selv

Ønsker ikke å vite hvor vi er

Skakke og skeive og blå og rare

Vi ønsker ikke å akseptere saksene og knivene

I benmargen som kutter oss opp

Eller diselen og flammene i hodet

Som brenner oss ned

Men det å kjempe imot

Er en del av det å være et menneske

Vi ønsker å glemme det

Det er for vondt å innse at vi fortjener akseptanse

For da må vi se alt vi ikke aksepterer

Det er for vondt å elske

For da må vi konfrontere hvorfor vi ikke elsker allerede

Det er for vondt å gjøre kroppene våre

Til et hjem