slepende langs gatehjørnene
i de røde draktene våre
vi har lakkert øyevippene
og blødd oss tørre
du ser oss dra kroppen langs veien
dra sjelen bak oss i kjetting
vi drar og drar
til vi ikke kommer tilbake
til vi ikke er tilstede
flasker mot leppene våre
blikk mot hender vi ikke kan møte
mot øyne vi ikke kan se i mørket
vi fyller oss med kortsiktig varme
for å fylle oss med noe
for å føle oss hele
som barn
før de lærer om livet
vi blir så ensomme av å leve
her nede
av å være tilstede
så du ser oss lete
lete etter noe
noe
noe
i en verden av vakuum
det uendelige store og tomme
gjør oss mindre og dummere
vi kryper ned på alle fire
krøker oss sammen
som sultne hunder
fråtsende gribber
eller små barn i voksne kropper
som skulle ønske de kunne gå tilbake
til nattasang
og en hånd å holde
barn som bare vil gjennoppleve glede
i en verden hvor ingenting føles ekte
vi er alle barn
som tror vi har blitt voksne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar