☆ den tykke elven ☆

Jeg er ikke så redd

For å dø

Jeg er mest redd

For å ikke leve

Kan ikke bære tanken

På å ikke være tilstede

I dette vakre, triste,

underlige livet

Å ikke kunne se inn i øynene dine

Aldri føle, tenke eller undre

Aldri kunne holde og elske og være

Jeg tørr ikke bli til sand

Lik vaskes opp på strand

Slik som drømmer og gamle sorger

Alt i meg lever!

Hører du?

Alt i meg lever!

Leppene og kinnene mine lever

De spør om kyss

De ønsker klemmer

Hendene og øynene mine lever

De lengter etter kunst, natur og vakre sjeler

Alle elvene i meg pulserer

De dunker

banker 

og roper

Hører du?

At jeg puster

Hører du?

Min ånde som et døende dyr

Leddene mine skriker

De knekker

Henger i tråder

Jeg er tråden gjennom livet mitt

Som ikke ønsker å tenke på saksen

Jeg er den tykke elven som flyter

Rett mot den kalde demningen 

Og jeg hyler og gisper

At jeg vil løpe og danse og svømme 

og nyte og tenke og være 

med alle mine elskede 

og med min ene elskede

For uten ham på jorden

Er det ikke en jord for meg

Og uten ham i trærne og blomstene og sivet

Er det ikke noe natur for meg

Han er regnet og solen og skyene

Og alt du kan ta på men også drømme

Han er krystaller og nøtter og eplekjerne

Og jeg vil leve for alt jeg skal se og alt jeg kan føle

Og med naturen og alle de andre drømmenede hjertene

Som speider opp på de tusen lanternene

For dem vil jeg leve

For meg vil jeg leve

Og alle bevegelse og sensasjonene 

Vil jeg aldri bli ferdig med

Jeg er ikke redd for å dø

Jeg er redd for å ikke leve